Kitch

Pussig at det som var så vakkert i hagen ser mest ut som et kitchy god bedring-kort fra åttitallet på bilde.

Det er nå i alle fall noen rester av sommer i hagen, selv om vilvinen har flammefarger. Denne rosebusken blomstra i en fei en gang ganske tidlig i sommer, og bestemte seg visst for at den greide en runde til. Denne gangen står de visst mer enn to dager også.

Gøyalt fargeprosjekt inkludert en alpakkatragedie

Som nevnt synes jeg fargene på ullundertøy til barn i superwash er kjedelig, og i tillegg er det lyst, og blir flekkete i en fei. Derfor har jeg tidligere år pleid å farge en runde med flekkete eller bare kjedelig ulltøy.

Jeg har brukt Nitor farge kjøpt på Jernia, og etter å ha testa de to variantene bruker jeg den som jeg tror heter "natural fibers" men som ikke er ment for ull. Jeg farger i maskin, koking i kjele har jeg ikke prøvd meg på.

Denne gangen het den utvalgte fargen "Klarrød". Riktig brannbilrød lovte pakningen.

Som dere ser ble resultatet en mer rust/orangerød farge. Kjempefin, synes jeg, men veldig langt fra fargen på pakka. Plaggene tok fargen litt ulikt, fra bare litt orange til helt mettet og dyp på de fleste. Noen lyseblå sokker ble litt gusjete i farhgen, men det skal vi nok leve med.

Under viser vår lokale fotomodell at tøyet fungerer bra til å hjelpe pappa med å skru i pærer i utelyset.

MEN. Jeg gjorde en kjempebommert. Tidligere har jeg farga på ullprogrammet i vaskemaskina, denne gangen brukte jeg finvaskprogram med samme sentrifugehastighet og temperatur. Det skulle jeg ikke gjort. minien fikk verdens mykeste og deiligste jakke i rein alpakka i fjor, og da den ble tatt i bruk i høst ble den utsatt for en stygg bilsykeulykke som resulterte i flekker som ikke gikk bort. Jeg hadde allerede prøvd maskinvask på ullprogram, noe den overlevde fint, men finvask resulterte i verdens mest eksklusive dokkejakke i alpakkabetong. BUHU!

Her er jakka på Minien i fjor, da den ikke var en tomatsuppefarget klump.

De to siste årenes farging har vært i lilla (mener den het plomme på pakka) og en grønn som het oliven men ble mer flaskegrønn.

Selv om man ikke skal være materialistisk sørger jeg litt over den jakka, gitt.

Skinnfellene våre

Siden jeg er i den priviligerte situasjonen å være barn av en skinnfellmaker som går inn for å motbevise det der uttrykket om bakerens barn som ikke har brød, så har vi akkumulert en anselig mengde skinnfeller. Denne på det førstebildet fikk minsta da hun ble født. Jeg tror den er laget av verdens mykeste skinn, så vi sniker oss til å bruke den som pledd i sofaen. Den er 120x120, passe stor til et barn eller på fanget.

Denne tilhører oss voksne. Den er av fire store langhårete skinn, og er kjempetung. det geniale med skinnfeller er at når man har dem over seg føles de ikke tunge i det hele tatt, selv ikke denne. Vi har brukt den på mange teltturer (når vi har hatt bil, den veier litt mer enn et par liggeunderlag, ja), så den har virkelig fått hard bruk. Det er utrolig deilig å sove på en skinnfell i telt, det er et glimt av luksus i ellers moderat komfort.

Poden på 11 har to skinnfeller, bare den ene er med her. Han hadde en ganske liten fell som han etter hvert fortalte bestemor at var for kort, så "jeg trenger en større en!". Klart bestemor falt for det.

Den siste fellen her tilhører mellomsta på tre. Rutemønsteret medfører så ekstremt mye søm (hver søm er håndsydd tre ganger) at det nok bare er en dedikert bestemor som gidder. Denne fellen har begge småjentene brukt som krabbeteppe på golvet de første månedene. Det fungerer supert, siden den er stabil, og gir passe mye friksjon. Den har også vært brukt i stedet for skinnpose i vogna. Veldig lunt og varmt, og stilig!

Kjerring

Jeg er glad for at kjerring er mindre av et skjellsord i traktene jeg kommer fra enn mange andre steder, for jeg er en.

Kjerringalarmen i hodet mitt gikk av i dagligvarebutikken da jeg overhørte meg selv tenke "Næmmen se der, zalo som spray! Så interessant, den må jeg prøve!" Skremmende nok var ikke alarmen tilstrekkelig til å forhindre meg i å ta med Zalospray hjem. Kruset over fikk også bli med hjem fra Ica Maxi i dag. Jeg syntes det var så fint, og vel verdt sine ti kroner. Da får det ikke hjelpe at vi egentlig ikke har plass til halvparten av kaffekoppene vi allerede har.

Som andre mammaer landet over er jeg i gang med å utstyre småtrolla for vinteren. Det går i ull innerst for de to minste, eldstemann er artikulert nok til å argumentere seg ut av ullregimet.

Jeg har blitt fryktelig lei av at ulltøy bare finnes i rosa, lyseblått og naturhvitt mange steder. Det hvite får flekker før man får sagt "oksegallesåpe", og å kle småjenter i bare rosa er kjedelig, mens bare blått kan bli litt vel demonstrativt. Jeg vet at Nøstebarn har andre farger, men håndvask for en armada av sølekopper er ikke noe for meg.

Men den ypperlige dagligvarebutikken hadde plutselig barneull i andre farger også, så det var leit at størreslene var helt utplukka. Men oransje sokker ble det. Da kan vi tilgi noen klarrosa felter på det ene paret.

K & A = sant

Vi har vært i storslått og kjempehyggelig bryllup i helga, tre dager til ende. Gaven fra oss var en skinnfell laget av mammaen min, som er skinnfellmaker og kursholder.

Siden minnekortet til kameraet fortsatt er søkk vekk må jeg nøye meg med et lite mobilbilde av initialene til brudeparet på trykksiden av fellen. Flere skinnfellbilder kommer nok etter hvert!

Puter under arbeid og fler krukker

Jeg har satt meg fore å sy noen sofaputer, men arbeidslysten er det så som så med.

Nå er jeg endelig i gang med en liten en i det minste, og synes det ser ganske lovende ut. Jeg tror det skal live opp litt i den veldig brun-beige-natur-svart-hvite sofakroken vår.

Disse fine blomsterpottene kjøpte vi i Borgholm på Öland i sommer, i den herlige lille butikken Hemlängtan. De er fra Månse Design, som viser seg å ha veldig mye lekkert. Jeg synes pottene er så fine at de har fått bli stående på sjenken selv uten blomster. Bildene bak er egenproduserte.

Hundeskryteskippertak

Den tøffe polarhunden som ikke vil på tur! Det skal nok bli andre boller når hun blir litt større, men foreløpig vil Raja helst være hjemme. Eller kanskje hun er et helt ekstraordinært eksemplar? Er vi først borte fra huset koser hun seg, men å gå hjemmefra er visst veldig utrivelig. Rett som det er må hun bæres ut i bilen, da føler jeg meg som en chihuahuadame som har misforstått veldig. En og annen tussebyge kommer over henne inne, da lurer vi på om leker og sokker og møbler kommer til å overleve valpeperioden, men ellers er hun en fredelig liten sjel, som liker å sove ved føttene våre. Faktisk kan hun finne på å legge seg noen meter unna også, så hun viser da tegn på selvstendighet.

Jeg er selvfølgelig overbevist om at dette er planetens vakreste pelsdyr. Og det er antakelig flaks for henne, for stuerein er hun definitivt ikke, og det resulterer i mye vasking og noen absurde og udelikate situasjoner. Man risikerer å bli upopulær av såntno.

Blomsterprogresjon

Som nevnt her har vi anlagt et nytt bed i hagen, kanskje ikke noe stort skritt for menneskeheten, men kjekt å se om vi fikk til å fungere. Det viser seg at det som vi mente var peppermynte lukter basilikum og vokser som ugress, faktisk legger den ut luftrøtter og er i ferd med å overta hele bedet. Den gule prestekragesaken trives som bare det, og den lange saken bak til venstre er i ferd med å blomstre og har blitt høy og flott. Astersen har sneglene spist, og lilja har blomstra av, mens timianen nederst til høyre holder seg pent på plassen sin. Etter hvert skal jeg nok lære hva de ulike heter. Tror jeg. En liten pussighet er at den ene lille rhododendronen blomstrer for andre gang. Er det vanlig? Ved siden av den kjempestore rhododendronen er det to små, som man bare ser at ikke er del av den samme når de blomstrer tidlig på våren. Nå har den ene fått en "second wind".

Wiinbladbærekrukke

Jeg arva et par ting av Bjørn Wiinblad som jeg er veldig glad i, og skaffer nå og da litt mer. Jeg liker den enkle formen og fargebruken kombinert med den frodige streken veldig godt, selv om det er litt mer dillete dekor enn det meste jeg skaffer ellers for tida.

I sommer var vi i Danmark, og en dag var jeg plutselig bevilga en liten bytur på egenhånd, et privilegium man ikke skal kimse av når man reiser med tre barn. Jeg passerte en liten brukt/antikvitetsbutikk som var stengt, og sto med nesa mot ruta for å se om det var verdt å returnere dit med klanen på slep. Da dukka innehaveren opp, en herlig eldre dame med stokk og hårtopp. Hun ville gjerne åpne butikken for meg, og geleida meg gjennom sine private gemakker inn i butikken, og insisterte på at jeg pruta på de fine Wiinbladtingene det viste seg at hun hadde på lur. Et riktig kupp synes jeg, særlig siden jeg fikk opplevelsen på kjøpet.

Jeg er jo av de rare damene som synes det er interessant å utforske de ulike måtene man kan bære ungene sine på, så jeg syntes det var festlig å oppdage at den ene urtepotta med himmelretningene på hadde en inuit med barn på ryggen som motiv. Sannsynligvis bærer hun i en amautik!

Generell avslapping

Her tester jeg ut å blogge direkte fra Picasa, dette bildet er fra en festlig ny leke - iPhone 3Gs.

Pelsdott

Denne lille damen er en siberian husky på 11 uker som har fått navnet Raja (en ærefull oppkalling). Vi henta henne på Hamar i går, og håper hun skal bli et godt tilskudd til familien og en god løpekamerat for pappaen. Dekorativ er hun definitivt!

Stoffavhengig

Jeg har utvida repertoaret av dagligdagse ting jeg bedriver, jeg har begynt å kjøre bil. Resultatet er at jeg antakelig kommer til å bli bankerott også, siden det åpner seg et hav av kjøpemuligheter når man kommer seg dit man vil i en fei uten hjelp.

I dag har jeg tatt turen til Drammen, der Stoff & Stil har en av butikkene sine. Jeg har hørt at en del ikke er så glade i netthandel fra S&S, men i butikken er det gøy! Det er generelt billigere enn de fleste andre steder, og stort utvalg. Sytilbehøret er også mye billigere enn i sybutikker ellers, og så vidt jeg erfarer er kvaliteten akseptabel på det meste.

Så får vi se om denne bunken med nyvaskede herligheter blir til klær etter hvert, eller om det blir liggende som atter et bevis på min forkjærlighet for stæsj.

Hverdag

Det har vært stille fra denne kanten ei stund, vi har feriert og kost oss i hele juli. Vi har som vanlig satsa på nordisk forbrødring, og har tilbragt ferien i Danmark og Sverige. Danmark viste seg å ha mye sand,

mens Öland så omtrent sånn ut:

Nå har hverdagen kommet tilbake, og jeg kom til å tenke på at jeg har ei symaskin.

Denne lille balerinaen sto og hang på et gatehjørne i Ekjsö i Småland.

Etsyfeber

Jeg har kikka på lekre ting på etsy lenge, men endelig er jeg i gang med å handle derfra, og nå venter jeg på masse gøy! Knapper i lange baner, stoffer, et bilde til jentenes rom, t-skjorte til husets herre, og enda er det så masse fint å finne at jeg snart må rasjonere på surfe-tida der inne.