Wiinbladbærekrukke

Jeg arva et par ting av Bjørn Wiinblad som jeg er veldig glad i, og skaffer nå og da litt mer. Jeg liker den enkle formen og fargebruken kombinert med den frodige streken veldig godt, selv om det er litt mer dillete dekor enn det meste jeg skaffer ellers for tida.

I sommer var vi i Danmark, og en dag var jeg plutselig bevilga en liten bytur på egenhånd, et privilegium man ikke skal kimse av når man reiser med tre barn. Jeg passerte en liten brukt/antikvitetsbutikk som var stengt, og sto med nesa mot ruta for å se om det var verdt å returnere dit med klanen på slep. Da dukka innehaveren opp, en herlig eldre dame med stokk og hårtopp. Hun ville gjerne åpne butikken for meg, og geleida meg gjennom sine private gemakker inn i butikken, og insisterte på at jeg pruta på de fine Wiinbladtingene det viste seg at hun hadde på lur. Et riktig kupp synes jeg, særlig siden jeg fikk opplevelsen på kjøpet.

Jeg er jo av de rare damene som synes det er interessant å utforske de ulike måtene man kan bære ungene sine på, så jeg syntes det var festlig å oppdage at den ene urtepotta med himmelretningene på hadde en inuit med barn på ryggen som motiv. Sannsynligvis bærer hun i en amautik!