Jeg er utfordret

Jeg har fått en utfordring. Hege har beordret meg til følgende:

*Open the folder "my pictures". *In the 6th folder, take the 6th picture and post it on your blog. *Write something about the picture. *Challenge 6 new people to join this challenge. *Put a link in their blog to let them know they are challenged.

Resutatet er dette:

Bildet er fra februar 2007, dette er altså fra da storesøstra var nøyaktig så gammel som lillesøstra er nå. Meitaien hadde jeg sydd som barselgave, og måtte prøve ut før overlevering. Bildekvaliteten vitner om at jeg ikke er særlig flink til å slette dårlige bilder fra mappene mine etter hvert som jeg legger inn.

I samme mappe dukket frøkna opp i en så glad og grønn variantat jeg tar med det også.

En fantastisk gave!

I går var jeg på besøk hos knuseskjønne Smileull, som jeg er så heldig å få sy og pusle og skravle med nå som vi er permisjonsmammaer. I tillegg til å være ei herlig dame er hun helt usedvanlig kreativ, og veldig, veldig god til å sy meitaier. Jeg har sydd en og annen brukbar meitai selv, men her er vi over i en helt annen divisjon. Og altså, i går fikk jeg min helt egen Smileull-meitai i gave! Jeg ble temmelig månebedotten, som bergenserne ville sagt, og veldig glad og rørt. Utrolig god å bære i er den også, så denne vet jeg at kommer til å utklasse annet bæretøy, særlig nå som selv lille Majaflisa begynner å veie litt. En toogethalvtåring greier den også med glans, og det er flott når det veksles litt på hvem som bæres av de to bærbare snuppene. Tusen, tusen takk for gaven! Bildene under er stjælt av Smileull.

Januar, gitt

Nå veit jeg strengt tatt lite om antall lesere jeg måtte ha her på stedet mitt, men jeg kan trygt si at jeg ønsker samtlige et godt nytt år! Over kan man se det fine nyttårsbanneret poden og jeg sikra oss på Standard Festmagasin i romjula. Skal man feire nyttår med en tiåring er det helt greit med bannere, rare hatter og rikelig med smellbonboner. Det er heller ikke dumt å invitere ei tante som ankommer med rosa champagne av den riktig gode sorten.

Nevnte tante er også innehaver av en hund som skiller seg fra de fleste andre. Svært korte bein er ikke så uvanlig hos rasen, heller ikke bart, men en aktiv og oppsøkende forkjærlighet for fyrverkeri er nok ikke spesielt vanlig. Denne bartebefengte damen måtte faktisk holdes igjen så hun ikke hoppa ut vinduet i rein begeistring. Ikke noe behov for hundevalium her, nei.

En av årets julegaver synes jeg fortjener litt særskilt omtale. Takk til onkel for denne kransen, som består av pakkebånd og sikkert to kilo godteri. På en ramme laget av en renserikleshenger henger den nå i stua og gjør narr av alle forsetter om sjokoladedetox.

Denne unge damen har brukt litt av juleferien på kunstneriske aktiviteter, men i morra er det tilbake til striskjorta og havrelefsa (eller i hvertfall parkdressen og havregrøten) i barnehagen.