Crankypants

Herlige Hege er kjempegod til å strikke, og hun har vært så superdupergrei å strikke smileullbukser, eller crankypants - til jentene mine. De kom som en overraskelse i posten i dag, og jeg ble hoppende glad! Alva ble øyeblikkelig veldig begeistra for buksa si, og synes ikke det var noe rart i det hele tatt å få gaver i posten fra damer hun ikke kjenner.

Posering var visst ikke så aktuelt for minien, hun var av sted før vi fikk arrangert to smilende rumper ved siden av hverandre. Alva poserte villig vekk, men bare med bakenden til kameraet, siden buksa "miiiler"!

Tusen, tusen takk, Hege!

Mus og doplakat

Husets toåring begynner å bli stor jente, men har kontant avslått alle forslag om å begynne å gå på do. Litt sitting på doen har vært greit, men så skulle bleia på igjen med en forklaring om at "Jeg går på doen når jeg blir tor!". I barnehagen har de hatt litt større suksess, men både der og hjemme har hun ment at de mer stinkende bleieleveransene skal skje i bleia. I går fikk hun imidlertid snusen i at en barnehagevenn skulle få klistremerker for å ha hellet med seg på do i barnehagen, og vi kasta oss entusiastisk på klistremerkebølgen da det viste seg at damen plutselig hadde interesse for den slags belønning. Iveren var såpass at hun har nekta å ha på bleie annet en under utedressen. Jeg kom på at klistremerkene helst ikke skal plasseres hvor som helst i heimen, så i dag ble det improvisert en plakat av Tilda-papir med frihåndsutklipte bokstaver. For å gjøre den holdbar laminerte jeg den (ja, jeg er bitt av lamineringsbasillen jeg har hetsa andre sånn for). Som bildet viser var det suksess i dag, og stor stas å få sette det nøye utvalgte klistremerket på plakaten. Å skifte bæsjebleier på en toåring er innimellom såpass ille at innsatsen med plakat og innkjøp av merker allerede er inntjent, i mine øyne (eller nese...). Denne herlige lille musa fikk Maja av tante Ida til ettårsdagen sin. Tante har sydd den selv, etter mønster fra ei Tilda-bok. Ikke rart den ser ut til å trives ved siden av den tildaete plakaten. Jeg er veldig imponert over syferdighetene!

Kabelsatan

Her har vi løsningen på dataproblemene mine: hjemmestrikkede deler!

Hurra!

Endelig har jeg greid å få lagt inn noen bilder, men særlig til redigering blir det ikke, siden PC-en stadig går varm og slår seg av om jeg åpner mer enn explorer. Irriterende, og dyrt blir det vel å rette på også. Men i alle fall - endelig noen bilder! I dag feira vi den første bursdagen til det siste tilskuddet i familien. Maja virka ikke nevneverdig overraska over bursdagstog på bordet eller sjokoladekake til frokost. Toget er en tradisjon vi har laget oss, det står på bodert med lys når en av oss har bursdag. dessverre må vi nok til å spikke litt, for tallene til å sette på den ene vogna går bare fra én til seks, så vi med tosifret alder må avrunde kraftig nedover. Jubilanten fikk sin egen hvite jærstol. Storebroren har en hjemmemalt liten stol som har blitt flittig brukt av de to største, og siden Alva fremdeles liker å bruke den syntes vi det var greit med egen stol til Majsen. Den er en del større enn den vi har fra før, men dermedble den også mer stabil, noe som passer bra for ei lita klatremus. Stolen har blitt flittig testa ut i hele dag. den kommer fra Blindes Produkter, som visst nettopp har skifta navn til Adaptor.

Vi voksne fikk så snart vi så hvor fint det var med hvit stol lyst på slike spisestuestoler. Jærstolene fra Aksel Hansson, som er en av de originale produsentene, er kjempelekre med sju spiler i ryggen. Det spørs om lommeboka tillater det med det første, selv om de gamle Ikeastolene våre har sett bedre dager. Fastelaven har kommet og gått, og vi benytta anledningen til å fråtse hemningsløst i boller. fastelavensris har vi også tatt inn, mest for å få anledning til å faktisk bruke all perlepynten som har blitt produsert i det siste. man kan se tre klare stilretninger i riset. Storebror har satsa på familiens forbokstaver, mellomsta har gått for lett fargeblanding, mens mamma har satsa på det lett psykedeliske. Riset står enda, siden noen greiner som viste seg å ikke være bjørk har sprunget så entusiastisk ut.

På heklefronten har det gått mye i bølger, nærmere bestemt i form av kjøkkenhåndklær. Det har blitt ganske mange etter hvert, selv om jeg visst bare har fått avbilda noen med doble rekker av hver farge.

Kjøkkenkluter har det også blitt en del av. Øydis sine strikkekluter har faktisk skylda for hele kjøkkentekstildilla, siden jeg måtte prøve meg selv etter å ha fått en klut i gave. Etter en bekreftelse på at jeg fortsatt er patetisk dårlig til å strikke, prøvde jeg ut å hekle kluter, og fant ut at kluter i bare fastmasker funka best, siden staver lett blir litt slaskete når kluten er våt.

Tekniske problemer og svensk barnekultur

Jeg har møtt på problemer med edb-maskina mi, og greier ikke å få overført, redigert og lagt inn bilder for tida. Kombinert meden slitsom periode ellers har det blitt lite blogging, ja. Men internettet er jo tjåka fullt av bilder, så jeg kan jo vise fram noe som viser hva det går i her hjemme allikevel.

Dette lyttes det til - "Barn på nytt", med Georg Riedels Astrid Lindgren-sanger. Kvalitetsmusikeres tolkninger av kjente og mindre kjente sanger fra Pippi, Emil og resten av Lindgren-universet. Ei barneplate som ikke gir foreldrene dødslengsel ved tjuende gjennomhøring.

Ellers er det Pippi og Emil på DVD, og en og annen gjennomkjøring av Laban.

Hva er det med svensk barnekultur som gjør at den dominerer hverdagen vår om dagen?

Ellers hekles det. Nevnte bildtrøbbel hindrer megi å vise fram, men det produseres heklede bølger på løpende bånd.

Denne boka, Hekleglede av Frida Pontén, har dessuten gitt inspirasjon til et par trekantsjal. Hyggelig og inspirerende bok, med greie tips til prosjekter.