Råååååsa lue

Det har vært, og er for alt jeg vet fortsatt, salg på drops silke/alpakka. Deilig, tungt og mykt garn, som jeg selvfølgelig måtte ta med meg fra garnbutikken når jeg egentlig "bare" skulle ha noe helt annet. Samvittigheten sa at jeg måtte lage noe av kjøpet, så det har blitt et par luer. Jeg kom over en instruksjonsvideo for å hekle ribbekant, og det synes jeg gjorde seg. Denne lua er en helt vanlig beanie-type, med påhekla ribbekant (den må hekles eller sys på på tvers) og en blomst. Pappaen har siden fått en tilsvarende, men blomstløs, i svart, men han er pussig nok noe mindre avfotografert enn døtrene. Andre der ute produserer luer på løpende bånd, men for meg var dette debuten, og jeg lærte mye bra. Lua selv, ribbekant, blomster. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme fler luer fra denne kanten, særlig siden det å hekle ei lue går fort. Instant gratification!

Litt redesign

Jeg liker å sy barneklær, men kvier meg for en del av det jeg ikke kan, for eksempel knapphull, som gjerne trengs for å få gode halsåpninger. Det var motivasjonen for å komme i gang med litt redesign, som det så vakkert heter. Pluss miljøet og krig og fred og sånn, da. Disse kjolene har overdeler av øverste del av en body og en genser i bomull. De er enkelt og greit sydd på skjørt, og så har de fått en hekleblomst med knapp som pynt. En heklekant på ermene, så er det ikke så farlig at de er litt korte. Neste er mitt førte møte med doble rysjer, litt kjedelig med all rynkinga, men ganske dekorativt. Bærestykket er øverste del av ei tskjorte, skjørteter gammelt dynetrekk. Og her kom visst bildene hulter til bulter, det er noe essensielt med redigeringsmodusen her jeg ikke skjønner. Ikke døm, det kan skje deg før du aner det. Avsnitt får jeg heller ikke. Den andere kjolen til Minien har overdel av ei ulltrøye i god kvalitet, men med sørgelige flekker. Den fikk skjørt laget av bolen på pappaens avlagte ullgenser. Flekkene ble kamuflert med noen broderte milllefleurblomster, og hals- og ermekanst fikk tungesting i ulltråd. Nå er vel miljøet glad, tenker jeg, og jålebertene er fornøyde med å ha økt kjolebeholdningen. Øverste bilde viser snuppa i bursdagsselskap til en beundrer, veldig stas!

Ut av dvalen

Jeg har ikke gått i hi i vinter, selv om snømengdene her hoss oss hadde gjort det til en smal sak. Dårlig kameratilgang bremser hobbybloggegleden, men jeg prøver meg med de stakkars bildene jeg har. Snartfireåringen liker nye ting, og i dag ble det en vest. Den er egenkomponert etter innfallsmetoden, og utgangspunktet var at jeg hadde en haug med garn i farger jeg elsker og hadde lyst til å prøve meg på et tett skjellmønster. Jeg starta med bolen, som er hekla ovenfra og ned. Så hekla jeg på to ryggstykker (pga splitt til knappestolpe) og et forstykke, der felling til arm- og halsåpning ble tatt på gefühlen med litt måling på snuppa underveis. Knappestolpe og tre lilla knapper på ryggen, og en blomst på brystet. Kantene ble først lilla, men kontrasten ble for stor, så det ble mørkere orange i stedet, noe som ble mye bedre synes jeg. Hele greia er i PT2, så den er temmelig tjukk. En vintervest altså, tross litt vårlig fargevalg som gjenspeiler drømmen om å gå fra svart/hvitt til farger ute snart.