Vel overstått søttende!

17. mai er overstått, og vi overlevde i år igjen. Det ble ikke noe skoletog på oss i år, dermed ble det mer tid til mat, og til å avfotografere små sjarmiser i bunad.

Disse draktene er det bestemor som har stått for, og finere jenter skal man leite lenge etter. Storesøster har gleda seg i ukevis til å ha bunad på seg, og minien passa på å øve intensivt på å gå de siste ukene, så hun skulle greie å komme seg rundt med diger stakk.

Kaka er tante Idas verk, den smakte like godt som den så ut!

Juksemuffinsblogging

Jeg har latt meg presse av den ustoppelige Øydis, så her skal juksemuffinsene fra Alvingsbursdagen vises fram! Dette er altså posemuffins med litt ekstra sjokoladebiter i, med smørkrem og blomster på toppen. Isi pisi, og riktig dekorativt, synes jeg. Særlig når man har et stilig etasjefat å plassere dem på (bursdagsgave fra Hilde).

Her er enliten bomus av bursdagsbarnet på morgenkvisten. Kake før sju om morgenen kan være tøft, men tradisjon er tradisjon. Kake, bursdagstog, pakker og flagg skal det være!

Loppemarked er gøy!

Kanskje ikkefor de stakkars korpsforeldrene, men for kundene.

I dag har jeg og poden vært på loppemarked på Grorud skole. Det var tydelig at andre er enige, eller i hvertfall har et pasjonert forhold til loppis, for da vi kom ett minutt før åpningstid var det lang kø og ville blikk, og da porten åpna storma folk inn som om det var livet om å gjøre å være førstemann fram til de nuppete akrylgenserne.

Etter å ha unngått å bli trampa ned, greide vi å sikre oss noen skatter.

I kles- og tekstilrommet var det posesalg. Jeg punga ut åtti kroner for en del sengetøy, oppklipte stoffer og duker, som jeg var spent på å se da vi kom hjem. I kampens hete var folk ganske intense, så jeg bare stappa litt ymse i posen før noen rakk å rive det ut av hendene på meg. Resultatet var slett ikke verst, og kan kanskje være grunnlag for noen småjentekjoler ihvertfall. Det ble også med en stor bunke krepp med søte pusekatter på, i to farger, som var klipt i brede remser. Det skal nok komme til nytte, men det var nok strengt tatt fler pusekatter enn jeg trenger.

Jeg fikk også kjøpe noens sigareske med en større knappesamling for noen småpenger. Nesten litt trist å tenke på at en samling knapper oppspart gjennom mange år kan selges så nonchalant for en slikk og ingenting. Noen riktig søte var det oppi esken, og knapper vekker småjenta i meg - de er så koselige å gå på skattejakt i.

Jeg fikk også tak i noen norgesglass, sånn for å ha dem bare. Jeg har hørt de begynner å bli vanskelige å få tak i om man ikke har noen med boden full i sin nærhet. Siden vi ikke har bær i hagen får vi se hva som skal fylle dem.

Verdens søteste prikkekaffeservise fikk jeg også tak i! Seks kopper med skål og asjett, med gulorange og grønne prikker på. Til å bli glad av!

Til podens glede fikk vi til en liten reprise på et legendarisk loppiskupp. Vi fikk kjøpt en stor pose Donald-pocket for noen år siden, og denne gangen var fangsten 13 stykker. En utgave av Karius og Baktus fra 1974 kom på tre kroner, og det var den verdt. Et par bøker til til mor, en sitruspresse til to kroner, og vi kunne gå hjem med den gode shoppefølelsen,men helt uten dårlig forbrukersamvittighet. Herlig!