Mus og doplakat

Husets toåring begynner å bli stor jente, men har kontant avslått alle forslag om å begynne å gå på do. Litt sitting på doen har vært greit, men så skulle bleia på igjen med en forklaring om at "Jeg går på doen når jeg blir tor!". I barnehagen har de hatt litt større suksess, men både der og hjemme har hun ment at de mer stinkende bleieleveransene skal skje i bleia. I går fikk hun imidlertid snusen i at en barnehagevenn skulle få klistremerker for å ha hellet med seg på do i barnehagen, og vi kasta oss entusiastisk på klistremerkebølgen da det viste seg at damen plutselig hadde interesse for den slags belønning. Iveren var såpass at hun har nekta å ha på bleie annet en under utedressen. Jeg kom på at klistremerkene helst ikke skal plasseres hvor som helst i heimen, så i dag ble det improvisert en plakat av Tilda-papir med frihåndsutklipte bokstaver. For å gjøre den holdbar laminerte jeg den (ja, jeg er bitt av lamineringsbasillen jeg har hetsa andre sånn for). Som bildet viser var det suksess i dag, og stor stas å få sette det nøye utvalgte klistremerket på plakaten. Å skifte bæsjebleier på en toåring er innimellom såpass ille at innsatsen med plakat og innkjøp av merker allerede er inntjent, i mine øyne (eller nese...). Denne herlige lille musa fikk Maja av tante Ida til ettårsdagen sin. Tante har sydd den selv, etter mønster fra ei Tilda-bok. Ikke rart den ser ut til å trives ved siden av den tildaete plakaten. Jeg er veldig imponert over syferdighetene!