Stinas sted

Fløttardag - jeg har blitt oppskjørta!

2010-04-27T21:46:00.002+02:00

Jeg har flytta og bytta navn til Oppskjørta! Bli med meg!

Råååååsa lue

2010-03-03T14:09:00.003+01:00

Det har vært, og er for alt jeg vet fortsatt, salg på drops silke/alpakka. Deilig, tungt og mykt garn, som jeg selvfølgelig måtte ta med meg fra garnbutikken når jeg egentlig "bare" skulle ha noe helt annet. Samvittigheten sa at jeg måtte lage noe av kjøpet, så det har blitt et par luer. Jeg kom over en instruksjonsvideo for å hekle ribbekant, og det synes jeg gjorde seg. Denne lua er en helt vanlig beanie-type, med påhekla ribbekant (den må hekles eller sys på på tvers) og en blomst. Pappaen har siden fått en tilsvarende, men blomstløs, i svart, men han er pussig nok noe mindre avfotografert enn døtrene. Andre der ute produserer luer på løpende bånd, men for meg var dette debuten, og jeg lærte mye bra. Lua selv, ribbekant, blomster. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme fler luer fra denne kanten, særlig siden det å hekle ei lue går fort. Instant gratification!

Litt redesign

2010-03-02T13:19:00.002+01:00

Jeg liker å sy barneklær, men kvier meg for en del av det jeg ikke kan, for eksempel knapphull, som gjerne trengs for å få gode halsåpninger. Det var motivasjonen for å komme i gang med litt redesign, som det så vakkert heter. Pluss miljøet og krig og fred og sånn, da. Disse kjolene har overdeler av øverste del av en body og en genser i bomull. De er enkelt og greit sydd på skjørt, og så har de fått en hekleblomst med knapp som pynt. En heklekant på ermene, så er det ikke så farlig at de er litt korte. Neste er mitt førte møte med doble rysjer, litt kjedelig med all rynkinga, men ganske dekorativt. Bærestykket er øverste del av ei tskjorte, skjørteter gammelt dynetrekk. Og her kom visst bildene hulter til bulter, det er noe essensielt med redigeringsmodusen her jeg ikke skjønner. Ikke døm, det kan skje deg før du aner det. Avsnitt får jeg heller ikke. Den andere kjolen til Minien har overdel av ei ulltrøye i god kvalitet, men med sørgelige flekker. Den fikk skjørt laget av bolen på pappaens avlagte ullgenser. Flekkene ble kamuflert med noen broderte milllefleurblomster, og hals- og ermekanst fikk tungesting i ulltråd. Nå er vel miljøet glad, tenker jeg, og jålebertene er fornøyde med å ha økt kjolebeholdningen. Øverste bilde viser snuppa i bursdagsselskap til en beundrer, veldig stas!

Ut av dvalen

2010-03-01T09:27:00.002+01:00

Jeg har ikke gått i hi i vinter, selv om snømengdene her hoss oss hadde gjort det til en smal sak. Dårlig kameratilgang bremser hobbybloggegleden, men jeg prøver meg med de stakkars bildene jeg har. Snartfireåringen liker nye ting, og i dag ble det en vest. Den er egenkomponert etter innfallsmetoden, og utgangspunktet var at jeg hadde en haug med garn i farger jeg elsker og hadde lyst til å prøve meg på et tett skjellmønster. Jeg starta med bolen, som er hekla ovenfra og ned. Så hekla jeg på to ryggstykker (pga splitt til knappestolpe) og et forstykke, der felling til arm- og halsåpning ble tatt på gefühlen med litt måling på snuppa underveis. Knappestolpe og tre lilla knapper på ryggen, og en blomst på brystet. Kantene ble først lilla, men kontrasten ble for stor, så det ble mørkere orange i stedet, noe som ble mye bedre synes jeg. Hele greia er i PT2, så den er temmelig tjukk. En vintervest altså, tross litt vårlig fargevalg som gjenspeiler drømmen om å gå fra svart/hvitt til farger ute snart.

Kitch

2009-10-01T23:51:00.003+02:00

Pussig at det som var så vakkert i hagen ser mest ut som et kitchy god bedring-kort fra åttitallet på bilde.

Det er nå i alle fall noen rester av sommer i hagen, selv om vilvinen har flammefarger. Denne rosebusken blomstra i en fei en gang ganske tidlig i sommer, og bestemte seg visst for at den greide en runde til. Denne gangen står de visst mer enn to dager også.

Gøyalt fargeprosjekt inkludert en alpakkatragedie

2009-09-30T19:23:00.006+02:00

Som nevnt synes jeg fargene på ullundertøy til barn i superwash er kjedelig, og i tillegg er det lyst, og blir flekkete i en fei. Derfor har jeg tidligere år pleid å farge en runde med flekkete eller bare kjedelig ulltøy.

Jeg har brukt Nitor farge kjøpt på Jernia, og etter å ha testa de to variantene bruker jeg den som jeg tror heter "natural fibers" men som ikke er ment for ull. Jeg farger i maskin, koking i kjele har jeg ikke prøvd meg på.

Denne gangen het den utvalgte fargen "Klarrød". Riktig brannbilrød lovte pakningen.

Som dere ser ble resultatet en mer rust/orangerød farge. Kjempefin, synes jeg, men veldig langt fra fargen på pakka. Plaggene tok fargen litt ulikt, fra bare litt orange til helt mettet og dyp på de fleste. Noen lyseblå sokker ble litt gusjete i farhgen, men det skal vi nok leve med.

Under viser vår lokale fotomodell at tøyet fungerer bra til å hjelpe pappa med å skru i pærer i utelyset.

MEN. Jeg gjorde en kjempebommert. Tidligere har jeg farga på ullprogrammet i vaskemaskina, denne gangen brukte jeg finvaskprogram med samme sentrifugehastighet og temperatur. Det skulle jeg ikke gjort. minien fikk verdens mykeste og deiligste jakke i rein alpakka i fjor, og da den ble tatt i bruk i høst ble den utsatt for en stygg bilsykeulykke som resulterte i flekker som ikke gikk bort. Jeg hadde allerede prøvd maskinvask på ullprogram, noe den overlevde fint, men finvask resulterte i verdens mest eksklusive dokkejakke i alpakkabetong. BUHU!

Her er jakka på Minien i fjor, da den ikke var en tomatsuppefarget klump.

De to siste årenes farging har vært i lilla (mener den het plomme på pakka) og en grønn som het oliven men ble mer flaskegrønn.

Selv om man ikke skal være materialistisk sørger jeg litt over den jakka, gitt.

Skinnfellene våre

2009-09-29T11:33:00.007+02:00

Siden jeg er i den priviligerte situasjonen å være barn av en skinnfellmaker som går inn for å motbevise det der uttrykket om bakerens barn som ikke har brød, så har vi akkumulert en anselig mengde skinnfeller. Denne på det førstebildet fikk minsta da hun ble født. Jeg tror den er laget av verdens mykeste skinn, så vi sniker oss til å bruke den som pledd i sofaen. Den er 120x120, passe stor til et barn eller på fanget.

Denne tilhører oss voksne. Den er av fire store langhårete skinn, og er kjempetung. det geniale med skinnfeller er at når man har dem over seg føles de ikke tunge i det hele tatt, selv ikke denne. Vi har brukt den på mange teltturer (når vi har hatt bil, den veier litt mer enn et par liggeunderlag, ja), så den har virkelig fått hard bruk. Det er utrolig deilig å sove på en skinnfell i telt, det er et glimt av luksus i ellers moderat komfort.

Poden på 11 har to skinnfeller, bare den ene er med her. Han hadde en ganske liten fell som han etter hvert fortalte bestemor at var for kort, så "jeg trenger en større en!". Klart bestemor falt for det.

Den siste fellen her tilhører mellomsta på tre. Rutemønsteret medfører så ekstremt mye søm (hver søm er håndsydd tre ganger) at det nok bare er en dedikert bestemor som gidder. Denne fellen har begge småjentene brukt som krabbeteppe på golvet de første månedene. Det fungerer supert, siden den er stabil, og gir passe mye friksjon. Den har også vært brukt i stedet for skinnpose i vogna. Veldig lunt og varmt, og stilig!

Kjerring

2009-09-17T16:16:00.004+02:00

Jeg er glad for at kjerring er mindre av et skjellsord i traktene jeg kommer fra enn mange andre steder, for jeg er en.

Kjerringalarmen i hodet mitt gikk av i dagligvarebutikken da jeg overhørte meg selv tenke "Næmmen se der, zalo som spray! Så interessant, den må jeg prøve!" Skremmende nok var ikke alarmen tilstrekkelig til å forhindre meg i å ta med Zalospray hjem. Kruset over fikk også bli med hjem fra Ica Maxi i dag. Jeg syntes det var så fint, og vel verdt sine ti kroner. Da får det ikke hjelpe at vi egentlig ikke har plass til halvparten av kaffekoppene vi allerede har.

Som andre mammaer landet over er jeg i gang med å utstyre småtrolla for vinteren. Det går i ull innerst for de to minste, eldstemann er artikulert nok til å argumentere seg ut av ullregimet.

Jeg har blitt fryktelig lei av at ulltøy bare finnes i rosa, lyseblått og naturhvitt mange steder. Det hvite får flekker før man får sagt "oksegallesåpe", og å kle småjenter i bare rosa er kjedelig, mens bare blått kan bli litt vel demonstrativt. Jeg vet at Nøstebarn har andre farger, men håndvask for en armada av sølekopper er ikke noe for meg.

Men den ypperlige dagligvarebutikken hadde plutselig barneull i andre farger også, så det var leit at størreslene var helt utplukka. Men oransje sokker ble det. Da kan vi tilgi noen klarrosa felter på det ene paret.

K & A = sant

2009-09-06T15:22:00.003+02:00

Vi har vært i storslått og kjempehyggelig bryllup i helga, tre dager til ende. Gaven fra oss var en skinnfell laget av mammaen min, som er skinnfellmaker og kursholder.

Siden minnekortet til kameraet fortsatt er søkk vekk må jeg nøye meg med et lite mobilbilde av initialene til brudeparet på trykksiden av fellen. Flere skinnfellbilder kommer nok etter hvert!

Puter under arbeid og fler krukker

2009-08-26T13:38:00.003+02:00

Jeg har satt meg fore å sy noen sofaputer, men arbeidslysten er det så som så med.

Nå er jeg endelig i gang med en liten en i det minste, og synes det ser ganske lovende ut. Jeg tror det skal live opp litt i den veldig brun-beige-natur-svart-hvite sofakroken vår.

Disse fine blomsterpottene kjøpte vi i Borgholm på Öland i sommer, i den herlige lille butikken Hemlängtan. De er fra Månse Design, som viser seg å ha veldig mye lekkert. Jeg synes pottene er så fine at de har fått bli stående på sjenken selv uten blomster. Bildene bak er egenproduserte.

Hundeskryteskippertak

2009-08-20T09:50:00.001+02:00

Den tøffe polarhunden som ikke vil på tur! Det skal nok bli andre boller når hun blir litt større, men foreløpig vil Raja helst være hjemme. Eller kanskje hun er et helt ekstraordinært eksemplar? Er vi først borte fra huset koser hun seg, men å gå hjemmefra er visst veldig utrivelig. Rett som det er må hun bæres ut i bilen, da føler jeg meg som en chihuahuadame som har misforstått veldig. En og annen tussebyge kommer over henne inne, da lurer vi på om leker og sokker og møbler kommer til å overleve valpeperioden, men ellers er hun en fredelig liten sjel, som liker å sove ved føttene våre. Faktisk kan hun finne på å legge seg noen meter unna også, så hun viser da tegn på selvstendighet.

Jeg er selvfølgelig overbevist om at dette er planetens vakreste pelsdyr. Og det er antakelig flaks for henne, for stuerein er hun definitivt ikke, og det resulterer i mye vasking og noen absurde og udelikate situasjoner. Man risikerer å bli upopulær av såntno.

Blomsterprogresjon

2009-08-20T09:43:00.000+02:00

Som nevnt her har vi anlagt et nytt bed i hagen, kanskje ikke noe stort skritt for menneskeheten, men kjekt å se om vi fikk til å fungere. Det viser seg at det som vi mente var peppermynte lukter basilikum og vokser som ugress, faktisk legger den ut luftrøtter og er i ferd med å overta hele bedet. Den gule prestekragesaken trives som bare det, og den lange saken bak til venstre er i ferd med å blomstre og har blitt høy og flott. Astersen har sneglene spist, og lilja har blomstra av, mens timianen nederst til høyre holder seg pent på plassen sin. Etter hvert skal jeg nok lære hva de ulike heter. Tror jeg. En liten pussighet er at den ene lille rhododendronen blomstrer for andre gang. Er det vanlig? Ved siden av den kjempestore rhododendronen er det to små, som man bare ser at ikke er del av den samme når de blomstrer tidlig på våren. Nå har den ene fått en "second wind".

Wiinbladbærekrukke

2009-08-19T22:25:00.003+02:00

Jeg arva et par ting av Bjørn Wiinblad som jeg er veldig glad i, og skaffer nå og da litt mer. Jeg liker den enkle formen og fargebruken kombinert med den frodige streken veldig godt, selv om det er litt mer dillete dekor enn det meste jeg skaffer ellers for tida.

I sommer var vi i Danmark, og en dag var jeg plutselig bevilga en liten bytur på egenhånd, et privilegium man ikke skal kimse av når man reiser med tre barn. Jeg passerte en liten brukt/antikvitetsbutikk som var stengt, og sto med nesa mot ruta for å se om det var verdt å returnere dit med klanen på slep. Da dukka innehaveren opp, en herlig eldre dame med stokk og hårtopp. Hun ville gjerne åpne butikken for meg, og geleida meg gjennom sine private gemakker inn i butikken, og insisterte på at jeg pruta på de fine Wiinbladtingene det viste seg at hun hadde på lur. Et riktig kupp synes jeg, særlig siden jeg fikk opplevelsen på kjøpet.

Jeg er jo av de rare damene som synes det er interessant å utforske de ulike måtene man kan bære ungene sine på, så jeg syntes det var festlig å oppdage at den ene urtepotta med himmelretningene på hadde en inuit med barn på ryggen som motiv. Sannsynligvis bærer hun i en amautik!

Generell avslapping

2009-08-15T19:16:00.002+02:00

Her tester jeg ut å blogge direkte fra Picasa, dette bildet er fra en festlig ny leke - iPhone 3Gs.

Pelsdott

2009-08-12T08:49:00.003+02:00

Denne lille damen er en siberian husky på 11 uker som har fått navnet Raja (en ærefull oppkalling). Vi henta henne på Hamar i går, og håper hun skal bli et godt tilskudd til familien og en god løpekamerat for pappaen. Dekorativ er hun definitivt!

Stoffavhengig

2009-08-10T20:29:00.002+02:00

Jeg har utvida repertoaret av dagligdagse ting jeg bedriver, jeg har begynt å kjøre bil. Resultatet er at jeg antakelig kommer til å bli bankerott også, siden det åpner seg et hav av kjøpemuligheter når man kommer seg dit man vil i en fei uten hjelp.

I dag har jeg tatt turen til Drammen, der Stoff & Stil har en av butikkene sine. Jeg har hørt at en del ikke er så glade i netthandel fra S&S, men i butikken er det gøy! Det er generelt billigere enn de fleste andre steder, og stort utvalg. Sytilbehøret er også mye billigere enn i sybutikker ellers, og så vidt jeg erfarer er kvaliteten akseptabel på det meste.

Så får vi se om denne bunken med nyvaskede herligheter blir til klær etter hvert, eller om det blir liggende som atter et bevis på min forkjærlighet for stæsj.

Hverdag

2009-08-10T18:16:00.003+02:00

Det har vært stille fra denne kanten ei stund, vi har feriert og kost oss i hele juli. Vi har som vanlig satsa på nordisk forbrødring, og har tilbragt ferien i Danmark og Sverige. Danmark viste seg å ha mye sand,

mens Öland så omtrent sånn ut:

Nå har hverdagen kommet tilbake, og jeg kom til å tenke på at jeg har ei symaskin.

Denne lille balerinaen sto og hang på et gatehjørne i Ekjsö i Småland.

Etsyfeber

2009-06-27T22:16:00.002+02:00

Jeg har kikka på lekre ting på etsy lenge, men endelig er jeg i gang med å handle derfra, og nå venter jeg på masse gøy! Knapper i lange baner, stoffer, et bilde til jentenes rom, t-skjorte til husets herre, og enda er det så masse fint å finne at jeg snart må rasjonere på surfe-tida der inne.

Hagenisse

2009-06-24T22:09:00.006+02:00

I dag har vi tatt for oss en uvelkommen busk i hagen, og erstattet den med stauder. Noe før-bilde ble det ikke, men underveis fikk vi utmerket hjelp av minsta, som bidro med uvurdelig kasting og spising av jord.

Nå har bedet fått noen nye kantstein mot plenen, og planter og urter som forhåpentligvis skal bli frodige og fine når de får litt tid på seg. Peppermynte, kryptimian og noen greier jeg allerede har glemt navnet på, men som minner om liljer og prestekrager.

Ved nærmere ettertanke, her er det jammen et bilde fra 17. mai i fjor, der buskaset er med i bakgrunnen.

Søt og vimsete og sommerkledd

2009-06-17T18:49:00.024+02:00

Sy-mojoen min har vært fraværende en periode, men i et forsøk på å lokke den tilbake har jeg brukt mamma som læremester i rynkingens ikke så mystiske verden. Resultatet ble et skjørt som heldigvis oppfyller treåringens krav til strutt og snurr!

Etter en liten fotosession i hagen prøvde mammaen seg på skifte av antrekk, til den stilige buksa Maja har fått av snille Smileull, som viste seg å kunne lånes ut til storesøster i starten.

Men fotomodeller har visst en grense for hvor mye de gidder å jobbe, og etter en slitsom styling av eget hår var det slutt på tålmodigheten.

Jeg legger inn en passe upresis beskrivelse av hvordan skjørtet ble sydd, i tilfelle noen like lite sykyndige som meg vil prøve seg:

Mål barnet rundt magen, og mål fra midjen og ned til så langt du ønsker skjørtet. Øverste stykke klipte jeg 60 cm, 5 cm bredere enn midjemålet. Det kan nok være lurt å legge inn litt mer så det ikke blir trangt å få over rumpa, og om du ønsker stort sømrom. Beregn hvor lange stykker du trenger for å få skjørtet passe langt. Jeg klipte de to nederste stykkene 15 cm lange og det øverste omtrent 13. Det øverste kunne vært kortere om jeg brukte en smalere strikk. Skjørtet ble 33 cm langt til slutt, jenta mi bruker omtrent str 104 i klær. - De to rynkede stykkene klippes 1,5 gang bredere enn stykket over. Mine stykker ble 60 cm, 90 cm og 135 cm brede. - Sikksakk alle bitene rundt hele for å unngå revning. - Fald nederste kant/langside på nederste bit. Jeg bretta to ganger helt smalt, men et skråbånd er sikkert kjempefint. - For å rynke: Sy to parallelle rette sømmer på lengste stinglengde med et par-tre millimeters mellomrom. Ta tak i trådene på den ene siden og trekk forsiktig, slik at stoffet rynker seg. Det skal bli like bredt som stoffet det skal sys fast til (altså stykket over). Spre rynkene jevnt. Nål fast den rynkede kanten mot nedre kant på stykket over rette mot rette og sy dem sammen med en rettsøm. Jeg strøk også sømrommet oppover og sydde en stikning over for å få det til å ligge ryddig på baksiden. Gjenta medneste stykke. - Sy sammen skjørtet med en rettsøm, og sy en løpegang i livet til strikken. Ladet være igjen litt plass til å sette inn strikken og sy den lukket når strikken er satt inn. Jeg brukte bred buksestrikk (2 cm). Jeg sydde også en stikning (en rettsøm) 2 mm under bretten øverst, for å få strikken til å ligge pent. Avsnittene mine blir borte, håper det ikke blir for vanskelig å lese!

Vel overstått søttende!

2009-05-18T20:45:00.004+02:00

17. mai er overstått, og vi overlevde i år igjen. Det ble ikke noe skoletog på oss i år, dermed ble det mer tid til mat, og til å avfotografere små sjarmiser i bunad.

Disse draktene er det bestemor som har stått for, og finere jenter skal man leite lenge etter. Storesøster har gleda seg i ukevis til å ha bunad på seg, og minien passa på å øve intensivt på å gå de siste ukene, så hun skulle greie å komme seg rundt med diger stakk.

Kaka er tante Idas verk, den smakte like godt som den så ut!

Juksemuffinsblogging

2009-05-13T09:59:00.004+02:00

Jeg har latt meg presse av den ustoppelige Øydis, så her skal juksemuffinsene fra Alvingsbursdagen vises fram! Dette er altså posemuffins med litt ekstra sjokoladebiter i, med smørkrem og blomster på toppen. Isi pisi, og riktig dekorativt, synes jeg. Særlig når man har et stilig etasjefat å plassere dem på (bursdagsgave fra Hilde).

Her er enliten bomus av bursdagsbarnet på morgenkvisten. Kake før sju om morgenen kan være tøft, men tradisjon er tradisjon. Kake, bursdagstog, pakker og flagg skal det være!

Loppemarked er gøy!

2009-05-09T17:04:00.002+02:00

Kanskje ikkefor de stakkars korpsforeldrene, men for kundene.

I dag har jeg og poden vært på loppemarked på Grorud skole. Det var tydelig at andre er enige, eller i hvertfall har et pasjonert forhold til loppis, for da vi kom ett minutt før åpningstid var det lang kø og ville blikk, og da porten åpna storma folk inn som om det var livet om å gjøre å være førstemann fram til de nuppete akrylgenserne.

Etter å ha unngått å bli trampa ned, greide vi å sikre oss noen skatter.

I kles- og tekstilrommet var det posesalg. Jeg punga ut åtti kroner for en del sengetøy, oppklipte stoffer og duker, som jeg var spent på å se da vi kom hjem. I kampens hete var folk ganske intense, så jeg bare stappa litt ymse i posen før noen rakk å rive det ut av hendene på meg. Resultatet var slett ikke verst, og kan kanskje være grunnlag for noen småjentekjoler ihvertfall. Det ble også med en stor bunke krepp med søte pusekatter på, i to farger, som var klipt i brede remser. Det skal nok komme til nytte, men det var nok strengt tatt fler pusekatter enn jeg trenger.

Jeg fikk også kjøpe noens sigareske med en større knappesamling for noen småpenger. Nesten litt trist å tenke på at en samling knapper oppspart gjennom mange år kan selges så nonchalant for en slikk og ingenting. Noen riktig søte var det oppi esken, og knapper vekker småjenta i meg - de er så koselige å gå på skattejakt i.

Jeg fikk også tak i noen norgesglass, sånn for å ha dem bare. Jeg har hørt de begynner å bli vanskelige å få tak i om man ikke har noen med boden full i sin nærhet. Siden vi ikke har bær i hagen får vi se hva som skal fylle dem.

Verdens søteste prikkekaffeservise fikk jeg også tak i! Seks kopper med skål og asjett, med gulorange og grønne prikker på. Til å bli glad av!

Til podens glede fikk vi til en liten reprise på et legendarisk loppiskupp. Vi fikk kjøpt en stor pose Donald-pocket for noen år siden, og denne gangen var fangsten 13 stykker. En utgave av Karius og Baktus fra 1974 kom på tre kroner, og det var den verdt. Et par bøker til til mor, en sitruspresse til to kroner, og vi kunne gå hjem med den gode shoppefølelsen,men helt uten dårlig forbrukersamvittighet. Herlig!

Brett som gjør meg glad

2009-04-20T11:48:00.010+02:00

Man må antakelig være aldri så lite materialistisk for å interessere seg for interiør. Jeg kan i alle fall bli veldig glad av å ha ting. Selv om de ikke brukes så ofte, eller er særlig nyttige ut over å være til øyensfryd. Denne lille samlinga av brett er faktisk i bruk rett som det er, særlig det største, siden vi har stue og kjøkken i ulike etasjer. To har jeg fått i gave (ett av hver søster), og to har jeg skaffa selv. Da det fjerde ble kjøpt måtte jeg gå fra å begrunne kjøpet med den praktiske nytten, til "jammen det er jo en samling". De er av plast, bjørkefinér og melamin, og rekker fra det ordentlig dyre til det latterlig billige, men fellestrekket ut over retrostilen er at de gjør meg glad av at de står der i kroken på kjøkkenbenken vår og lyser opp i sin psykedeliske prakt. Man skulle kanskje tro at jeg kunne koste på et bedre bilde enn et mobilbilde av noe jeg liker så godt, men det får bli en annen gang.

Er det forresten noen som kan hjelpe meg med å få visningen i bloggen til å inneholde linjeskiftene jeg har både i redigeringsmodusen og forhåndsvisningen?

På påsketampen

2009-04-13T22:20:00.006+02:00

Vi er hjemme igjen fra en utmerket og helt klassisk fjellpåske. Hytte, ski, pulk, påskeegg, solvegg, kvikklunsj, appelsiner, påskelabyrinten på radioen, Poirot på TV, bilsjuke unger og kø på hjemvegen... Nestentreåringen og jeg koste oss med å dekorere noen egg, med de hjelpemidlene vi hadde tilgjengelige, dvs. tusj. Kladda en del, men ellers funka det ikke så verst. Hyttas grytekluter skal ikke baktales (noe med å se en lånt hest i munnen..?), men jeg hadd med meg litt garn, og rolige hyttekvelder gir gode hekleforhold. Dermed ble nye grytekluter (faktisk de første jeg noen gang har laget) og et kjøkkenhåndkle etterlatt som takk for oss. Minien lot seg ikke tjore fast i transportpulk uten videre, så hun måtte på ryggen for å holdes orden på på tur. Heldigvis har jeg bæretøyet i orden, smileullen gjorde susen, og jeg holdt meg oppreist, og holdt til og med følge med pulkekvipasjen, mye fordi pulkpassasjeren ropte "ikke fort! hvert femte sekund.

God siste påskedag til alle!

Introducing the knappeskjerf!

2009-04-01T23:56:00.005+02:00

Lille nurket mitt var litt skralt utstyrt på ullfronten. Herlig grønn tovalue fra kjempeflinke 2små har hun jo, og supermyk alpakkajakke fått av tante Hilde, men rundt halsen var det dårlig stelt. Og siden jeg som strikkefunksjonshemma ikke kan lage sånn fiffig smetteskjerf som jeg har sett her og der, måtte jeg tenke ut noe lurt selv. Resultatet ble knappeskjerfet! Heklet med staver, som gir store nok åpninger til å fungere som knapphull, i tynn alpakka. Knappene er stort sett dekorative, men en eller to kan altså kneppes der det passer, for å holde skjerfet på plass. Kanten er resultatet av mitt aller første forsøk på å hekle etter diagram, og det gikk i grunn smertefritt. Kanskje mønsterskrekken er på veg til å gå over? Jeg er fornøyd, og det er øyensynlig mottakeren også.

Crankypants

2009-03-14T21:46:00.002+01:00

Herlige Hege er kjempegod til å strikke, og hun har vært så superdupergrei å strikke smileullbukser, eller crankypants - til jentene mine. De kom som en overraskelse i posten i dag, og jeg ble hoppende glad! Alva ble øyeblikkelig veldig begeistra for buksa si, og synes ikke det var noe rart i det hele tatt å få gaver i posten fra damer hun ikke kjenner.

Posering var visst ikke så aktuelt for minien, hun var av sted før vi fikk arrangert to smilende rumper ved siden av hverandre. Alva poserte villig vekk, men bare med bakenden til kameraet, siden buksa "miiiler"!

Tusen, tusen takk, Hege!

Mus og doplakat

2009-03-11T23:06:00.002+01:00

Husets toåring begynner å bli stor jente, men har kontant avslått alle forslag om å begynne å gå på do. Litt sitting på doen har vært greit, men så skulle bleia på igjen med en forklaring om at "Jeg går på doen når jeg blir tor!". I barnehagen har de hatt litt større suksess, men både der og hjemme har hun ment at de mer stinkende bleieleveransene skal skje i bleia. I går fikk hun imidlertid snusen i at en barnehagevenn skulle få klistremerker for å ha hellet med seg på do i barnehagen, og vi kasta oss entusiastisk på klistremerkebølgen da det viste seg at damen plutselig hadde interesse for den slags belønning. Iveren var såpass at hun har nekta å ha på bleie annet en under utedressen. Jeg kom på at klistremerkene helst ikke skal plasseres hvor som helst i heimen, så i dag ble det improvisert en plakat av Tilda-papir med frihåndsutklipte bokstaver. For å gjøre den holdbar laminerte jeg den (ja, jeg er bitt av lamineringsbasillen jeg har hetsa andre sånn for). Som bildet viser var det suksess i dag, og stor stas å få sette det nøye utvalgte klistremerket på plakaten. Å skifte bæsjebleier på en toåring er innimellom såpass ille at innsatsen med plakat og innkjøp av merker allerede er inntjent, i mine øyne (eller nese...). Denne herlige lille musa fikk Maja av tante Ida til ettårsdagen sin. Tante har sydd den selv, etter mønster fra ei Tilda-bok. Ikke rart den ser ut til å trives ved siden av den tildaete plakaten. Jeg er veldig imponert over syferdighetene!

Kabelsatan

2009-03-08T20:15:00.002+01:00

Her har vi løsningen på dataproblemene mine: hjemmestrikkede deler!

Hurra!

2009-03-05T20:56:00.007+01:00

Endelig har jeg greid å få lagt inn noen bilder, men særlig til redigering blir det ikke, siden PC-en stadig går varm og slår seg av om jeg åpner mer enn explorer. Irriterende, og dyrt blir det vel å rette på også. Men i alle fall - endelig noen bilder! I dag feira vi den første bursdagen til det siste tilskuddet i familien. Maja virka ikke nevneverdig overraska over bursdagstog på bordet eller sjokoladekake til frokost. Toget er en tradisjon vi har laget oss, det står på bodert med lys når en av oss har bursdag. dessverre må vi nok til å spikke litt, for tallene til å sette på den ene vogna går bare fra én til seks, så vi med tosifret alder må avrunde kraftig nedover. Jubilanten fikk sin egen hvite jærstol. Storebroren har en hjemmemalt liten stol som har blitt flittig brukt av de to største, og siden Alva fremdeles liker å bruke den syntes vi det var greit med egen stol til Majsen. Den er en del større enn den vi har fra før, men dermedble den også mer stabil, noe som passer bra for ei lita klatremus. Stolen har blitt flittig testa ut i hele dag. den kommer fra Blindes Produkter, som visst nettopp har skifta navn til Adaptor.

Vi voksne fikk så snart vi så hvor fint det var med hvit stol lyst på slike spisestuestoler. Jærstolene fra Aksel Hansson, som er en av de originale produsentene, er kjempelekre med sju spiler i ryggen. Det spørs om lommeboka tillater det med det første, selv om de gamle Ikeastolene våre har sett bedre dager. Fastelaven har kommet og gått, og vi benytta anledningen til å fråtse hemningsløst i boller. fastelavensris har vi også tatt inn, mest for å få anledning til å faktisk bruke all perlepynten som har blitt produsert i det siste. man kan se tre klare stilretninger i riset. Storebror har satsa på familiens forbokstaver, mellomsta har gått for lett fargeblanding, mens mamma har satsa på det lett psykedeliske. Riset står enda, siden noen greiner som viste seg å ikke være bjørk har sprunget så entusiastisk ut.

På heklefronten har det gått mye i bølger, nærmere bestemt i form av kjøkkenhåndklær. Det har blitt ganske mange etter hvert, selv om jeg visst bare har fått avbilda noen med doble rekker av hver farge.

Kjøkkenkluter har det også blitt en del av. Øydis sine strikkekluter har faktisk skylda for hele kjøkkentekstildilla, siden jeg måtte prøve meg selv etter å ha fått en klut i gave. Etter en bekreftelse på at jeg fortsatt er patetisk dårlig til å strikke, prøvde jeg ut å hekle kluter, og fant ut at kluter i bare fastmasker funka best, siden staver lett blir litt slaskete når kluten er våt.

Tekniske problemer og svensk barnekultur

2009-03-02T21:28:00.002+01:00

Jeg har møtt på problemer med edb-maskina mi, og greier ikke å få overført, redigert og lagt inn bilder for tida. Kombinert meden slitsom periode ellers har det blitt lite blogging, ja. Men internettet er jo tjåka fullt av bilder, så jeg kan jo vise fram noe som viser hva det går i her hjemme allikevel.

Dette lyttes det til - "Barn på nytt", med Georg Riedels Astrid Lindgren-sanger. Kvalitetsmusikeres tolkninger av kjente og mindre kjente sanger fra Pippi, Emil og resten av Lindgren-universet. Ei barneplate som ikke gir foreldrene dødslengsel ved tjuende gjennomhøring.

Ellers er det Pippi og Emil på DVD, og en og annen gjennomkjøring av Laban.

Hva er det med svensk barnekultur som gjør at den dominerer hverdagen vår om dagen?

Ellers hekles det. Nevnte bildtrøbbel hindrer megi å vise fram, men det produseres heklede bølger på løpende bånd.

Denne boka, Hekleglede av Frida Pontén, har dessuten gitt inspirasjon til et par trekantsjal. Hyggelig og inspirerende bok, med greie tips til prosjekter.

Jeg er utfordret

2009-01-29T23:16:00.004+01:00

Jeg har fått en utfordring. Hege har beordret meg til følgende:

*Open the folder "my pictures". *In the 6th folder, take the 6th picture and post it on your blog. *Write something about the picture. *Challenge 6 new people to join this challenge. *Put a link in their blog to let them know they are challenged.

Resutatet er dette:

Bildet er fra februar 2007, dette er altså fra da storesøstra var nøyaktig så gammel som lillesøstra er nå. Meitaien hadde jeg sydd som barselgave, og måtte prøve ut før overlevering. Bildekvaliteten vitner om at jeg ikke er særlig flink til å slette dårlige bilder fra mappene mine etter hvert som jeg legger inn.

I samme mappe dukket frøkna opp i en så glad og grønn variantat jeg tar med det også.

En fantastisk gave!

2009-01-28T18:51:00.003+01:00

I går var jeg på besøk hos knuseskjønne Smileull, som jeg er så heldig å få sy og pusle og skravle med nå som vi er permisjonsmammaer. I tillegg til å være ei herlig dame er hun helt usedvanlig kreativ, og veldig, veldig god til å sy meitaier. Jeg har sydd en og annen brukbar meitai selv, men her er vi over i en helt annen divisjon. Og altså, i går fikk jeg min helt egen Smileull-meitai i gave! Jeg ble temmelig månebedotten, som bergenserne ville sagt, og veldig glad og rørt. Utrolig god å bære i er den også, så denne vet jeg at kommer til å utklasse annet bæretøy, særlig nå som selv lille Majaflisa begynner å veie litt. En toogethalvtåring greier den også med glans, og det er flott når det veksles litt på hvem som bæres av de to bærbare snuppene. Tusen, tusen takk for gaven! Bildene under er stjælt av Smileull.

Januar, gitt

2009-01-04T22:20:00.004+01:00

Nå veit jeg strengt tatt lite om antall lesere jeg måtte ha her på stedet mitt, men jeg kan trygt si at jeg ønsker samtlige et godt nytt år! Over kan man se det fine nyttårsbanneret poden og jeg sikra oss på Standard Festmagasin i romjula. Skal man feire nyttår med en tiåring er det helt greit med bannere, rare hatter og rikelig med smellbonboner. Det er heller ikke dumt å invitere ei tante som ankommer med rosa champagne av den riktig gode sorten.

Nevnte tante er også innehaver av en hund som skiller seg fra de fleste andre. Svært korte bein er ikke så uvanlig hos rasen, heller ikke bart, men en aktiv og oppsøkende forkjærlighet for fyrverkeri er nok ikke spesielt vanlig. Denne bartebefengte damen måtte faktisk holdes igjen så hun ikke hoppa ut vinduet i rein begeistring. Ikke noe behov for hundevalium her, nei.

En av årets julegaver synes jeg fortjener litt særskilt omtale. Takk til onkel for denne kransen, som består av pakkebånd og sikkert to kilo godteri. På en ramme laget av en renserikleshenger henger den nå i stua og gjør narr av alle forsetter om sjokoladedetox.

Denne unge damen har brukt litt av juleferien på kunstneriske aktiviteter, men i morra er det tilbake til striskjorta og havrelefsa (eller i hvertfall parkdressen og havregrøten) i barnehagen.

Jeg gir meg ikke

2008-12-27T23:41:00.005+01:00

I'm on a roll, så for å ikke trappe ned juleblogginga for brått må jeg vise fram årets byggverk som har fått plass på peishylla i barndomsheimen. Tradisjonen tro satte lillesøster og jeg i gang litt for seint oppunder julaften. I år fant vi ikke på noen sprell, men satsa heller på å utvide repertoaret innen det tradisjonelle pepperkakehuset. Dermed ble det toetasjes glassveranda, og jeg lurer fortsatt på hvordan man beregner vinkelen på taket på påbygget der det møter hovedtaket. Heldigvis lar det meste seg løse med litt tilskjæring og mye knekk. Huset bærer preg av at vinduene ble skåret til seint på natta, og delene ble for myke, siden vi øyensynlig var for utålmodige, og stekte for kort. Dermed ble det skakke saker, og mye knekkarmering på innsida - og søl på utsida. Arkitekten (meg) slumsa dessuten "litt" med sidetilbygget, som endte som et halvt mummihus på fylla. Vi velger å se på det som sjarmerende.

Her pyntes det med minsta på ryggen og mellomste på benken.

Jeg hadde en plan om et brudd med tradisjonen om pynt i en orgie av farger, og så for meg bare masse melis og en og annen sølvkule. Der ble jeg nestemt, gitt, men vi holdt oss i hvert fall til en mer begrensa skala. Jeg har endelig skjønt at trikset for å kunne lage tjukke kaskader av melis er å bruke egg og piske glasuren lenge. Foran huset skimtes en nissebuss fra tidlig syttitall, av type "Julepynt som må fram uavhengig av estetiske hensyn". Ut over bakeaktivitetene har jula så langt vært riktig fin, gavene har vært mange og flotte, og vi har spist og drukket som man skal i disse tider.

Forstatt god jul!

Det tetner til

2008-12-22T00:34:00.005+01:00

En liten frøken av typen virvelvind var med på å pynte juletreet i går. Det gikk riktig bra, ingen kuler knuste. At det ble relativt tett med pynt i hodehøyde for toåringer er nok bare bra, siden enkelte av husets beboere nyter treet fra nettopp den høyden. Denne vakre engelen kan jeg dessverre ikke ta æren for, den fikk jeg for noen år siden, og det er nok en flittig husflidslagsdame som har stått for den. Sånn finhekling tror jeg passer for tålmodigere sjeler enn meg.

Min barndoms juletre var smakfullt og vakkert, med røde hjerter og kurver, spon- og neverpynt, og fullstendig fritt for jalla kuler i glorete frager. Varme minner, men jeg aner nok en liten reaksjon i mitt eget valg av juletrepynt. Her går det i rødt, sølv og gull om hverandre, og i år har endelig smakspolitiet gjort julertrefugler så kommersielt tilgjengelig at jeg kom på å skaffe noen. Nå bor fire sølvfargede, heljalla pippiper på treet.

Her er det endelige resultat, i all sin undereksponerte prakt.

På peisen har pepperkakehusene ikke fått noen storebror, men det har da blitt et tun med innbyggere og eget tre. Snø har verken nissegrenda eller vi, men de ser ikke ut til å mistrives på skifergrunn.

Skulle forresten noen lure på hva vi gjør med alle de evinnelige pepperkakene så kommer svaret under. Nå regner jeg med å trappe kraftig ned på juleinnleggene for et års tid.

Framgang

2008-12-17T22:53:00.003+01:00

Det begynner å bli noen tilfredsstillende haker nedover julegavelista. Dagens harrytur med søstrene mine hjalp faktisk, selv om det er fint lite sprit, røyk og kjøtt i pakkene.

Kakeboksene har ikke blitt noe fullere siden sist, men det synes jo ikke der de står og ser dekorative ut.

Denne lille damen syntes det var måtelig greit å kjøre bil halve dagen, men var veldig fornøyd med å komme hjem og gjøre livet utrygt for alt under en snau meters høyde i huset.

I'm a lean, mean bestemorrutemachine

2008-12-15T22:56:00.005+01:00

(Tittel med hilsen til smileull).

Mitt stakkars tredje barn arver det meste av utstyr fra storesøsknene, derfor fikk jeg det for meg at hun skulle få et teppe som var laget bare til henne. En ubendig trang til å hekle bestemorruter meldte seg, og jeg måtte rett og slett be mamma om å lære meg det. Siden jeg beherska elementær hekling fra før viste det seg å ikke være noen heksekunst. Dermed satte jeg i gang med lapper i babyull.

Jeg bestemte meg for å greie en lapp eller tre hver kveld, men selv et teppe som dette, mellom babyteppe og sofateppe i størrelse, med 30 lapper, viste seg å være en utholdelsesprøve for en relativt imulsiv og lite målretta hekler som meg. Til slutt måtte jeg lære meg å hekle picoter (De små tungene langs kanten), og det dro jeg i land etter en del bannskap, fornøyd med å ha utvida teknikkrepertoaret. Alt i alt et hyggelig prosjekt, som har tilfredsstilt behovet for å bruke sukkertøyrosa for ei stund. Jeg har tenkt å lage et litt større teppe med bølger/striper til stua, men det tar visst en stund for lysten på et såpass stort prosjekt melder seg igjen.

Sukkerungen

2008-12-14T21:28:00.004+01:00

Det er veldig korrekt blant foreldre å være uhyre restriktive med sukkerinntaket til barna sine. Dermed er det med fare for å dømmes nedenom og hjem i flinkest mamma-konkurransen jeg røper at siste skudd på stammen har fått sin første smak av kake. Det var mystisk, og krevde en god del spekulering på om dette var bra eller dårlig. Hva hun falt ned på er uvisst. Burde jeg lage en egen kategori for pepperkakeblogging forresten?

One down

2008-12-13T22:02:00.005+01:00

Ørten to go.

Jeg liker å pakke inn gaver. Jeg liker ikke riktig så godt å traske i butikker før jul. Og siden jeg nok har blitt ei skikkelig kjerring etter hvert må selvfølgelig det at julekvelden ankommer innebære et visst overraskelsesmoment. I år har baby og sykdom dessuten satt en stopper for handlinga. Derfor ble årets første julegave pakka inn i dag.

Siden jeg liker å kanalisere energi på helt unødvendige ting har jeg foreløpig tenkt mer på innpakningen enn innholdet i årets pakker, og i år skal slekt og venner få pakker som går i rødt, rosa og hvitt. Mangelen på dagslys, eller tid til å ta bilder det kvarteret det er ordentlig lyst, gjør det jammen ikke lett å vise bilder, men jeg gjør et forsøk allikevel.

Husets gutter, en stor og en ganske stor han også, har tilbragt kvelden med lowtech retro familieunderholdning.

Voksenkalender

2008-12-12T15:08:00.004+01:00

Nei, ikke voksen som i "upassende for barn", men som i kalender en presumptivt voksen dame har fått av mammaen sin. Mamma syntes nok hun hadde hatt lang nok pause (noenogtjue år) og har laget kalender til meg i år. Den består av et hjerte med ruller med visdomsord på, og er så nydelig der den henger.

Dagens visdomsord var "intet er umulig for den som ikke behøver å gjøre det selv".

Mer juling

2008-12-12T12:27:00.004+01:00

De håpefulles pepperkakehus er plasser på monsterpeisen, som er et ikke så høyt elsket interiørelement i heimen her. Vi trøster oss med at selv om den tar mange unødige kvadratmeter og ikke trengs til oppvarming, så kunne det vært verre. Den kunne vært rød.

Nå er altså gigapeishylla dekorert med to små hus, som gjør seg godt tross manglende snø/vatt/bomull. Husene har fått selskap av et Fretexfunn, en bolle i mørkt tre som viste seg å være perfekte til mandariner. Eller er det clementiner? Tre små makne boller hadde de jammen også, så det ble et helt sett til den nette sum av 90 kroner. Jeg tror jeg må huske å gå på Fretex oftere, for shoppetilfredsstillelsen er jammen minst like stor for et bruktkupp som en dyr nyervervelse.

Og vips, "Stian" fra Hundvåg, der var jeg i gang med å bloggifisere hjemmet mitt!

Debut! Og pepperkaker!

2008-12-11T21:02:00.002+01:00

Etter sterke og gjentatte oppfordringer (hø hø) har jeg bestemt meg for å opprette en blogg. Velkommen til meg, og velkommen til deg som måtte komme til å lese her. Jeg tror ikke det er så lurt å gå for hardt ut med en programerklæring, men tanken er å bruke bloggen til å skrive om noe av det som opptar meg, og for tida er det mye familieliv, hobbypuslerier og håndarbeid. Skulle jeg greie å riste meg løs fra ammetåka lenge nok til å formulere tanker om andre ting skal jeg nok passe på å dele det også!

I dag har juleforberedelsene kommet i gang her hjemme, og de som kjenner meg vet jo at som en kompensasjon for å ikke akkurat bake sju slag, så kan jeg komme til å bake ett slag sju ganger. Denne gangen hadde jeg hyggelig besøk, og vi fikk gjort unna litt skravling sammen med bakinga. Årets hjerter kan sees på bildet, ett for hver unge. Nå har de fått røde bånd og henger i vinduene, og da er det plutselig veldig julete her.

Selv om jeg er en ivrig pepperkakehusarkitekt har jeg for første gang vært så gæærn å kjøpe ferdige hus, to stykk som Magnus og Alva fikk pynte helt selv. Alva fikk litt assistanse med glasuren, men trengte slett ingen hjelp med å proppe seg med nonstop. Nå pryder byggverkene peisen, der de kanskje, og kanskje ikke, skal få selskap av et større, mammapynta hus. Se der ja, nå begynner det å nærme seg et første innlegg allerede, med bilder og alt!